Den fastsatte innredningen dannet samtidig utgangspunkt for hvordan det praktiske registreringsarbeidet ble organisert. Også arbeidet med planlegging, praktisk gjennomføring og styring av denne jobben var det førstesekretær Arne Lund som hadde hovedansvaret for.
På grunn av de forventede store dokumentmengdene ble det fra starten lagt opp til et utpreget lagarbeid, med en nærmest industriell produksjonslinje.
For den enkelte saksbehandler hadde arbeidet likevel ikke preg av ren punching.
Med noe bistand fra en ekspert fra Rasjonaliseringsdirektoratet ble det organisert en ordning der den enkelte saksbehandler hver dag vekslet mellom å delta i ulike både rutinepregede og mer krevende saksbehandlingsoppgaver. Det skjedde på den måten at han hadde satt opp et sinnrikt flerfarget arbeidsflytskjema, der man i økter a 2 timer av gangen vekslet mellom ulike oppgaver som postbehandling, skjermarbeid, telefontjeneste, kontrollarbeid og andre forefallende oppgaver. På den måten oppnådde man samtidig også god løpende orientering om og opplæring i ulike sider av registerjobben.
I tillegg var det han som egenhendig konstruerte og snekret opp egne hylleinnredninger for inn- og utgående postbehandling, la opp til sortering av hver dokumenttype i egne mapper og bunker av ulike typer , merket i ulike farger .
Parallelt med etableringen av selve registeret ble det nå også utviklet et eget nytt internt edb-basert foretaksregister Dette innebar både maskinell bearbeiding og manuell kontroll, opprydding i gamle data, fjerning av dubletter og løpende ajourhold basert på kunngjøringer i Norsk Lysingsblad. Hele registerstaben ble aktivt trukket med i dette arbeidet, men jeg vil likevel her særlig trekke frem det grunnleggende og solide kontrollarbeidet som der ble styrt av LØFOR-mamma, administrasjonssekretær Inger Skjæran Moe.
For å holde styr på jobbvekslingen innenfor saksbehandlerlaget og samtidig sørge for nødvendig kvalitetskontroll, ble en av de mest erfarne lederskikkelsene fra televerkstiden, administrasjonssekretær Eli Sande, gitt ansvaret for den løpende styringen av oppgavefordelingen og til å stå for kontrollen av at det som var registrert var i samsvar med dokumentgrunnlaget, å foreta det som ble kalt konfereringsjobben. Det var derfor også naturlig hun hadde hovedansvaret for å lære opp saksbehandlerne til å tjenestegjøre på telefonservicedelen.
Hun var en bestemt og handlekraftig dame som kunne være myndig og streng når det
behøvdes, men som med romslighet og godt humør bidro til trygghet og trivsel for både haner og høner på gulvet.
I en parentes kan det her nevnes at hun også er opphavskvinnen og gudmor til det som i dag i praksis brukes som navn på registerenheten i Brønnøysund – Brønnøysundregistrene.
Legg igjen en kommentar