Registerdriften startet da som planlagt og de første sakene ble mottatt, behandlet og registrert i det nye systemet. For oss som hadde vært med fra starten, var dette et viktig øyeblikk. Ikke fordi alt fungerte perfekt, men fordi man faktisk hadde klart det som mange hadde tvilt på var mulig.
Forberedelsesåret 1980 hadde vært intenst. Parallelt med utvikling av edb-løsninger, regelverkstilpassing og organisering av arbeidsrutiner, pågikk opplæring av en helt ny saksbehandlerstab. I tillegg kom arbeidet med konvertering av gamle registreringer, etablering av hjelperegistre og utforming av skjemaer og informasjonsmateriell.
Det var mange løse tråder, og langt fra alt var ferdig utprøvd. Likevel var det en felles forståelse i laget om at man hadde levert – og at man også i fortsettelsen kom til å gjøre det.
For arbeidet stoppet naturligvis ikke der. Snarere tvert imot. Det var nå den virkelige testen begynte. Systemene måtte justeres, rutinene forbedres og kapasiteten økes etter hvert som saksmengdene vokste. Likevel var grunnlaget lagt.
Når man i dag ser tilbake, er det lett å konstatere at 1. januar 1981 markerer et klart tidsskille. Det var dagen da en ny type statlig forvaltningsoppgave ble realisert – ikke i hovedstaden, men i en liten by på Helgelandskysten.
Hvilken betydning dette fikk for lokalsamfunnet er i dag åpenbart. Innsatsen fra de 21 første pionerene var det som skapte grunnlaget for dagens mer enn 500 moderne IT-baserte moderne kontorarbeidsplassene i byen.
Brønnøysund fremstår i dag som et livskraftig regionsenter med muligheter for fortsatt vekst og utvikling på denne sektoren.
Legg igjen en kommentar