EDB

For begge edb-ingeniørene var Norsk Data nytt. Vi måtte bli kjent med dette utstyret. Vi måtte lære oss hvordan dette datautstyret driftes, inklusiv start, stopp, sikkerhetskopiering og forvaltning av medfølgende basis programvare. Datamaskiner og databaser hadde vi jobbet med før. Men Norsk Data gjorde alt på sin måte. Det var en interessant utfordring. Det var moro, og det gikk som en lek. Vi måtte innom Norsk Data og få kurs på spesielle områder.

Vanskeligere for oss var det å forstå fagområdet vi skulle bruke systemet på. Også vi måtte sette oss inn i det juridiske regelverket som datasystemet skulle forholde seg til. Dette ble kanskje den vanskeligste delen for edb-folket. Da var det bra vi hadde juristen og de erfarne fra dommerkontoret å snakke med.

Så måtte Løsøresystemet læres. Og rettes og videreutvikles. Dette var utviklet i en tidlig versjon av Rasjonaliseringsdirektoratet. Vi ble tvunget til å lære og forstå, fordi saksbehandlerne våre selvfølgelig kom med mye hvordan og hvorfor i tilknytning til deres bruk av systemet.

Vi hadde god mulighet til å prøve og feile i prosjektåret, uten at det fikk konsekvenser. Men da vi begynte konverteringen måtte det bli riktig i databasen. Vi kunne imidlertid rette feil og gjøre registreringen på nytt til det ble riktig. 

Vi hadde arbeidstid som de andre, i utgangspunktet. Men systemdriften med sikkerhetskopiering krevde at edb-avdelingen var bemannet fra 7 til 18. Vi fikk derfor senere i 1980 tilsatt en ekstra edb-operatør. Men fleksible i forhold til arbeidstiden måtte vi være.

Slik var det da oppstarten skjedde i 1981. Det må ha vært en av de minste edb-avdelingene i landet, iallfall systemets omfang tatt i betraktning.

Selv om vi hadde et grunnlag å bygge på fra Rasjonaliseringsdirektoratet måtte vi stadig rette og legge til mer funksjonalitet. Løfor krevde mer utvikling. Håndtering av kunder, gebyrinnkreving og regnskap krevde videreutvikling.