Etterpå

Fra 1981 og frem til 1987 vokste  bemanningen ved Brønnøy sorenskriverembete til omkring 150 ansatte, inkludert en stor del såkalte gråstillinger,  

Bemanningsmessig var den lille domstolen da blitt en av landets største. Men med virkning fra nyttår 1988 ble embetet administrativt og budsjettmessig delt i to enheter. Registeravdelingen ved embetet ble da utskilt som grunnstammen i en nyetablert statsetat  – dagens Brønnøysundregistrene – eller som det vel fortsatt offisielt heter  – Registerenheten i Brønnøysund. Dermed gjenoppsto  Brønnøy sorenskriverembete som ren domstol stort sett i sin gamle form,  nå med 6 ansatte fordelt på 5 stillinger. 

Frem til sorenskriverkontoret i 1989 flyttet inn i nye lokaler i Brønnøy kommunes nye rådhus besto likevel fortsatt i en kort periode det nære kontorfellesskapet. 

I 1988 gikk Bodil Aakre etter en tids sykdom av som sorenskriver, et embete hun da hadde hatt siden 1973. Som ny sorenskriver ble da Stein Schjølberg, som kom fra Oslo, tilsatt. Sommeren 1994  ble han avløst av den daværende registerdirektøren, undertegnede Roald Tørrissen, som i 2016 pensjonerte meg og embetet ble deretter i 2020 som ledd i stortingsflertallets domstolsreform nedlagt som egen tingrett.  

I dag er dommerkontoret i Brønnøysund et eget rettssted innenfor en samlet Helgeland tingrett, ledet av en sorenskriver i Mo i Rana. Men fortsatt er de 5 ansatte der plassert på Nordkaia i Brønnøysund i 2. etasje av Brønnøy havnevesens nybygg ved siden av det nye registerbygget.

Ringen var dermed sluttet og embetets 101 år gamle historie bragt til ende. Men historien om hvordan den lille lokale domstolen la grunnlaget for den nasjonale registeretaten – Brønnøysundregistrene – vil for alltid leve.