1. Innledning

I dag fremstår Brønnøysund og Brønnøysundregistrene med sine mange registertilbud som en selvfølgelig del av den norske statsforvaltningen. Slik var det ikke da alt begynte.

Stortingets vedtok 21. november 1978 at det nyopprettede tinglysingsregisteret for rettigheter som ikke gjaldt fast eiendom, skulle lokaliseres til Brønnøysund, som en del av Brønnøy sorenskriverembete. Dette var i seg selv et politisk valg som brøt med tradisjonen om å legge nye statlige funksjoner til de største byene. For mange virket dette både dristig og uvanlig: Et nasjonalt register, basert på ny og lite utprøvd datateknologi, lagt til en liten kystby på Helgeland.

I ettertid har denne beslutningen blitt stående som startpunktet for det som senere er blitt kalt registereventyret i Brønnøysund. Det er snart femti år siden den gangen. De fleste som i dag arbeider ved registrene var knapt født da arbeidet startet. Mange er også senere gått bort.Også derfor er det viktig at historien om den første tiden nå blir fortalt.

I ettertid har det som skjedde ved registeravdelingen oftest vært trukket frem. Men for meg har det i tillegg vært viktig også å fremheve betydningen av at man den gangen fremdeles hadde en lokal domstol med våkne, dyktige og engasjerte medarbeidere.

Brønnøy sorenskriverembetes historie blir vel neppe noen gang skrevet, men desto viktigere er det at i hvert fall denne delen av historiene kan bli bevart for ettertiden.