Løfor

Meget tidlig så vi behovet for først å måtte løse en helt nødvendig tilleggsoppgave. Et problem var nemlig mangelen på et kvalitetssikret identifikasjonssystem for eiere og pantsettere av løsøreobjekter. Likeledes måtte vi ha sikker identifikasjon på rettighetshaverne. Dette var ofte innsenderne og gebyrbetalerne.

For fortsatt å bruke et bilde fra hønsegården kan man her si at her hadde kanskje høna kommet før egget – eller omvendt?

Parallelt med oppbyggingen av selve Løsøreregisteret bestemte vi oss derfor for å lage et eget register for juridiske personer. Dette registeret kalte vi LØFOR, Løsøreregisterets foretaksregister. Det bygget på på opplysninger fra en rekke kilder: gamle handels- og firmaregistre, underpantheftelsesregistre hos sorenskriverne, samt kontaktregistre hos Statistisk sentralbyrå, Trygdeetaten, Skatteetaten og den private finansnæringen.

Resultatet ble et kvalitetssikret register der hvert foretak fikk tildelt et entydig, edb-generert identifikasjonsnummer. Først på dette grunnlaget kunne man begynne å legge inn  tidligere manuelt utførte registreringer av panteheftelser i databasen. 

I ettertid er det lett å se at dette arbeidet la grunnlaget for det som senere skulle bli Foretaksregisteret, Enhetsregisteret og AltInn-løsningen.  Men den gangen var vi først og fremst opptatt av å få Løsøreregisteret til å fungere. At dette samtidig var kimen til noe langt større, var det få som da hadde tanker om.