Ved rekrutteringen av nødvendig fagpersonell forsøkte man fra Justisdepartementets side først å lyse ut et engasjement som leder for hele prosjektet i Brønnøysund, rettet mot jurist med edb-kompetanse eller IT-ingeniør med erfaring fra juridisk sektor.
På den tiden fantes vel i landet knapt noen som fylte begge typer kompetansekrav. Det meldte seg i hvert fall ingen søkere til en slik stilling plassert i Brønnøysund.
Det ble derfor i stedet av prosjektledelsen i Oslo besluttet å lyse ut to stillinger der ledelsesfunksjonen for prosjektet nå var delt mellom en juridisk/administrativ registerleder og en egen edb-avdeling.
Men heller ikke nå var det noen overflod av søkere til stillingene. Høsten 1979 ble likevel først en da nyetablert ung advokat i Brønnøysund, Roald Tørrissen fra Bardu, engasjert som stedlig prosjektleder.
Litt senere ble så den enda yngre NTH- ingeniøren Håkon Olderbakk fra Sømna, tilsatt som ansvarlig for EDB-delen av prosjektet. Man skjønte fort at edb-kompetansen var viktig. Ganske snart ble derfor som nestleder edb tilsatt en annen ung NTH-ingeniør, Tor Skjørdal fra Sandefjord.
De to ingeniørene skulle vise seg på en imponerende måte både å løse edb-delen av prosjektet, samtidig som de evnet å å ta i bruk denne teknologien til å forene to verdener som på dette tidspunktet i liten grad hadde funnet hverandre: jus og edb.
Etter innsatsen i denne første fasen og etter hvert som nye oppgaver kom til, ble begge med på den videre utviklingen av registermiljøet i Brønnøysund i hele resten av sitt yrkesaktive liv.
Deres innsats i denne perioden må i ettertid vurderes å ha vært helt avgjørende for anvendelsen av informasjonsteknologi i norsk offentlig forvaltning.
Legg igjen en kommentar